3. Vær mig en klippe til bolig, dit jeg alltid kan gå, du som har fastsatt frelse for mig! For du er min klippe og min festning.
4. Min Gud, utfri mig av den ugudeliges hånd, av den urettferdiges og undertrykkerens vold!
5. For du er mitt håp, Herre, Herre min tillit fra min ungdom av.
6. Til dig har jeg støttet mig fra mors liv av; du er den som drog mig ut av min mors skjød; om dig vil jeg alltid synge min lovsang.
7. Som et under har jeg vært for mange, men du er min sterke tilflukt.
8. Min munn er full av din pris, hele dagen av din herlighet.
9. Forkast mig ikke i alderdommens tid, forlat mig ikke når min kraft forgår!
10. For mine fiender har sagt om mig, de som tar vare på mitt liv, rådslår tilsammen
11. og sier: Gud har forlatt ham; forfølg og grip ham, for det er ingen som redder!
12. Gud, vær ikke langt borte fra mig! Min Gud, skynd dig å hjelpe mig!
13. La dem som står mig efter livet, bli til skamme og gå til grunne! La dem som søker min ulykke, bli klædd i skam og spott!
14. Og jeg vil alltid håpe, og til all din pris vil jeg legge ny pris.
15. Min munn skal fortelle om din rettferdighet, hele dagen om din frelse; for jeg vet ikke tall derpå.
16. Jeg vil fremføre Herrens, Israels Guds veldige gjerninger, jeg vil prise din rettferdighet, din alene.
17. Gud, du har lært mig det fra min ungdom av, og inntil nu kunngjør jeg dine undergjerninger.
18. Forlat mig da heller ikke inntil alderdommen og de grå hår, Gud, inntil jeg får kunngjort din arm for efterslekten, din kraft for hver den som skal komme.
19. Og din rettferdighet, Gud, når til det høie; du som har gjort store ting, Gud, hvem er som du?
20. Du som har latt oss se mange trengsler og ulykker, du vil igjen gjøre oss levende og igjen dra oss op av jordens avgrunner.
21. Du vil øke min storhet og vende om og trøste mig.