14. Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15. Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16. når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17. Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18. Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19. så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20. Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21. skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22. Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23. Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24. Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25. For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26. Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!