33. som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34. som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35. Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36. Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37. Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38. Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39. Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40. Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41. De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42. Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43. Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44. Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45. Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46. Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,