1. Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. (2) Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2. Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3. Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4. Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
5. Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
6. I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7. Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8. Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9. Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10. Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11. Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12. Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.