129. Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
130. Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
131. Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
132. Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
133. Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!
134. Forløs mig fra menneskers vold! Så vil jeg holde dine befalinger.
135. La ditt åsyn lyse for din tjener, og lær mig dine forskrifter!
136. Mine øine flyter bort i vannstrømmer over dem som ikke holder din lov.
137. Du er rettferdig, Herre, og dine dommer er rettvise.
138. Du har fastsatt dine vidnesbyrd i rettferdighet og stor trofasthet.
139. Min nidkjærhet har fortært mig, fordi mine motstandere har glemt dine ord.
140. Ditt ord er vel renset, og din tjener elsker det.
141. Jeg er liten og foraktet; jeg har ikke glemt dine befalinger.
142. Din rettferdighet er en evig rettferdighet, og din lov er sannhet.
143. Nød og trengsel fant mig; dine bud er min lyst.