129. Underfulle er dine vidnesbyrd; derfor tar min sjel vare på dem.
130. Dine ords åpenbaring oplyser, den gjør enfoldige forstandige.
131. Jeg åpnet min munn og sukket av lengsel; for jeg stundet efter dine bud.
132. Vend dig til mig og vær mig nådig, som rett er mot dem som elsker ditt navn!
133. Gjør mine trin faste ved ditt ord, og la ingen urett herske over mig!