5. Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.
6. Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.
7. For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.
8. De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.
9. En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.
10. Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.
11. De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.
12. Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13. Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14. Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15. Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16. Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17. der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18. De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.