12. Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.
13. Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.
14. Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.
15. Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.
16. Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,
17. der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.
18. De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.
19. Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.
20. Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.
21. De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.
22. Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.
23. Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.