17. Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
18. Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
19. Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
20. Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
21. Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
22. Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23. Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
24. ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
25. Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
26. Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,