6. Om jeg taler, stilles ikke min smerte, og lar jeg det være, hvad lindring får jeg da?
7. Ja, nu har han trettet mig ut; du har ødelagt hele mitt hus.
8. Og du grep mig fatt - det blev et vidne mot mig; min magerhet stod op imot mig, like i mitt åsyn vidnet den mot mig.
9. Hans vrede sønderrev mig og forfulgte mig; han skar tenner imot mig; som min motstander hvesset han sine øine mot mig.
10. De* spilet op sin munn mot mig, med hån slo de mine kinnben; alle slo de sig sammen mot mig.
11. Gud gir mig i urettferdige folks vold og styrter mig i ugudelige menneskers hender.
12. Jeg levde i ro; da sønderbrøt han mig, han grep mig i nakken og sønderknuste mig, han satte mig op til skive for sig.
13. Hans skyttere kringsatte mig, han kløvde mine nyrer uten barmhjertighet; han øste ut min galle på jorden.
14. Han rev i mig rift på rift; han stormet mot mig som en kjempe.
15. Jeg har sydd sekk om min hud og stukket mitt horn i støvet*;
16. mitt ansikt er rødt av gråt, og over mine øielokk ligger det dødsskygge.
17. Og dog er det ingen urett i mine hender, og min bønn er ren.
18. Å jord, dekk ikke mitt blod*, og måtte det ikke være noget sted hvor mitt skrik stanser!