8. Et ord har Herren sendt mot Jakob, og det skal slå ned i Israel.
9. Og hele folket skal fornemme det, Efra'im og Samarias innbyggere, som i stolthet og hjertets overmot sier:
10. Stener av ler er falt, men med hugne stener vil vi bygge op igjen; morbærtrær er hugget ned, men sedertrær vil vi sette i stedet.
11. Derfor gir Herren Resins motstandere makt over det*, og han væbner dets fiender,
12. syrerne forfra og filistrene bakfra, og de eter Israel med full munn. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
13. Men folket vender ikke om til ham som slår det, og Herren, hærskarenes Gud, søker de ikke.
14. Derfor avhugger Herren av Israel både hode og hale, både palmegren og siv, alt på en dag.
15. Eldste og aktet mann er hodet, og en profet som lærer løgn, er halen.
16. Og dette folks førere er forførere, og de av folket som lar sig føre, er fortapt.
17. Derfor gleder Herren sig ikke over dets unge menn, og over dets farløse og enker forbarmer han sig ikke; for de er alle sammen gudløse og gjør det onde, og hver munn taler dårskap. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.
18. For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torn og tistel, og den tender den tetteste skog, så den hvirvler høit op i røk.
19. Ved Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet satt i brand, og folket blir til føde for ilden; ingen sparer sin bror.
20. De biter til høire og hungrer allikevel, de eter til venstre og blir ikke mette; enhver eter kjøttet av sin egen arm.
21. Manasse eter Efra'im og Efra'im Manasse; begge tilsammen er de imot Juda. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.