7. Dine herligste daler fylles med vogner, og rytterne stiller sig op imot portene.
8. Så tar Herren dekket bort fra Juda, og du ser dig på den dag om efter rustningene i skoghuset*,
9. og I ser at Davids stad har mange revner, og I samler vannet i den nedre dam,
10. og I teller Jerusalems hus, og I river husene ned for å styrke muren,
11. og I gjør en grav mellem begge murene for vannet fra den gamle dam; men I ser ikke op til ham som gjorde dette*, og ham som uttenkte det for lang tid siden, ser I ikke.
12. Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, kaller eder den dag til gråt og veklage og til å rake hodet og binde sekk om eder.
13. Men se, der er fryd og glede; de slakter okser, de slakter får, de eter kjøtt og drikker vin; [de sier:] La oss ete og drikke, for imorgen dør vi!
14. Men i mine ører lyder Herrens, hærskarenes Guds åpenbaring: Sannelig, denne misgjerning skal I ikke få utsonet så lenge I lever, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud.
15. Så sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud: Gå inn til denne overhovmester Sebna, han som står for huset, og si: