3. Jeg sa også: Jeg vil ikke drive dem ut for eder, men de skal bli til brodder i eders sider, og deres guder skal bli til en snare for eder.
4. Og da Herrens engel talte disse ord til alle Israels barn, gråt folket høit.
5. Derfor kalte de dette sted Bokim*, og de ofret der til Herren.
6. Da Josva hadde latt folket fare, og Israels barn hadde draget hver til sin arv for å ta landet i eie,
7. tjente folket Herren så lenge Josva levde, og så lenge alle de eldste levde som overlevde Josva og hadde sett alle de store gjerninger Herren hadde gjort for Israel.
8. Men da Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, var død, hundre og ti år gammel,
9. og de hadde begravet ham på hans arvelodds grunn i Timnat-Heres i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-fjellet,