1. Hør dette ord, en klagesang som jeg istemmer over eder, Israels hus!
2. Hun er falt, hun skal aldri reise sig mere, jomfruen Israel; hun ligger nedkastet på sin egen grunn, det er ingen som reiser henne op.
3. For så sier Herren, Israels Gud: Den by som tusen drar ut av, skal ha hundre igjen, og den by som hundre drar ut av, skal ha ti igjen, i Israels hus.
4. For så sier Herren til Israels hus: Søk mig, så skal I leve!
5. Søk ikke til Betel og kom ikke til Gilgal og dra ikke over til Be'erseba! For Gilgal skal bli bortført, og Betel bli til intet.
6. Søk Herren, så skal I leve! Ellers skal han komme over Josefs hus som en ild, og den skal fortære uten at Betel har nogen som slukker!
7. De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!
8. Han som har skapt Syvstjernen og Orion og omskifter dødsskygge til morgen og gjør dagen mørk som natten, han som kaller på havets vann og øser dem ut over jorden - Herren er hans navn!
9. Han som lar ødeleggelse lyne frem mot den sterke og fører ødeleggelse over den faste borg!
10. På tinge hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet.
11. Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet.
12. For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger* og bøier retten for de fattige på tinge.
13. Derfor, den som er klok, han tier i denne tid; for det er en ond tid.