1. David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
2. Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
3. min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
4. Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
5. Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
6. Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
7. I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
8. Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
9. Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
10. Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
11. Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
12. Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
13. Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
14. Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
15. Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem.