1. Og Hanna bad og sa: Mitt hjerte fryder sig i Herren, høit er mitt horn i Herren, vidt oplatt min munn mot mine fiender, for jeg gleder mig over din frelse.
2. Ingen er hellig som Herren; for det er ingen foruten dig, og det er ingen klippe som vår Gud.
3. Tal ikke så mange høie ord, la ikke frekke ord gå ut av eders munn! For en allvitende Gud er Herren, og av ham veies gjerninger.
4. Kjempenes bue brytes, og de snublende omgjorder sig med kraft.
5. De mette lar sig leie for brød, og de hungrige hører op å hungre; endog den ufruktbare føder syv barn, og den som er rik på sønner, visner bort.
6. Herren døder og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører op derfra.
7. Herren gjør fattig og gjør rik; han nedtrykker, og han ophøier;
8. han reiser den ringe av støvet, løfter den fattige av skarnet for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete; for Herren hører jordens støtter til, og på dem har han bygget jorderike.
9. Han verner sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket; for ikke ved egen kraft er mannen sterk.