5. Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.
6. Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,
7. og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.
8. Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.
9. Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.
10. Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.
11. Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.
12. Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.
13. I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.
14. Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.
15. Da talte Gud til Noah og sa: