3. Og selv gikk han foran dem og bøide sig syv ganger til jorden, inntil han kom frem til sin bror.
4. Men Esau løp ham i møte og omfavnet ham og falt ham om halsen og kysset ham, og de gråt.
5. Da han så op, fikk han øie på kvinnene og barna; da sa han: Hvem er det du har der? Han svarte: Det er de barn som Gud har unt din tjener.
6. Så gikk trælkvinnene frem med sine barn og bøide sig,
7. og Lea gikk også frem med sine barn, og de bøide sig, og derefter gikk Josef og Rakel frem og bøide sig.
8. Da sa han: Hvad vilde du med hele den leir som jeg møtte? Han svarte: Jeg vilde finne nåde for min herres øine.
9. Da sa Esau: Jeg har nok; ha du selv, min bror, det som ditt er!
10. Jakob svarte: Nei, kjære! Dersom jeg har funnet nåde for dine øine, så ta imot min gave! For da jeg så ditt ansikt, var det som om jeg så Guds ansikt, siden du var så vennlig mot mig.
11. Kjære, ta imot gaven som jeg sendte dig! For Gud har vært mig nådig, og jeg har nok av alle ting. Og han nødde ham til han tok imot det.
12. Da sa Esau: La oss bryte op og dra videre, og la mig dra side om side med dig!
13. Men han svarte ham: Min herre vet at barna er svake, og småfeet og storfeet har nylig båret hos mig; og driver en dem bare en eneste dag for sterkt, så dør alt småfeet.