6. Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven.
7. Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære.
8. Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død.
9. Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv,
10. og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død.
11. For synden brukte budet til å bedra og drepe meg.
12. Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt.
13. Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig.
14. Vi vet at loven er av Ånden, mens jeg er av kjøtt og blod, solgt som slave til synden.
15. For jeg forstår ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg.
16. Men gjør jeg det jeg ikke vil, gir jeg loven rett i at den er god.
17. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.
18. For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke.
19. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.