5. På samme måte er det også i vår tid blitt en rest igjen som Gud i sin nåde har utvalgt.
6. Og er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde.
7. Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd, men de utvalgte har oppnådd det. De andre er blitt forherdet,
8. slik det står skrevet: Gud har gitt dem en sløvet ånd, øyne som ikke ser, og ører som ikke hører, helt til denne dag.
9. Og David sier: La bordet deres bli en snare og en felle, en snublestokk og en straff for dem.
10. La øynene deres bli formørket så de ikke kan se, og bøy deres rygg for alltid.
11. Så spør jeg: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Nei, deres fall gjorde at frelsen kom til de andre folkene, og så skulle jødene bli misunnelige på dem.
12. Når deres fall har ført til rikdom for verden og deres tap til rikdom for de andre folkene, hvor mye mer skal det ikke da bety at de kommer med i fullt tall?
13. Jeg sier dette til dere som tilhører hedningfolkene. Så sant som jeg er hedningenes apostel, setter jeg min tjeneste høyt,
14. i håp om å kunne egge mitt eget folk til misunnelse og frelse noen av dem.
15. Er det blitt til forsoning for verden at de ble forkastet, hva må det ikke da føre til at de blir godtatt? Jo, liv av død!