15. Men Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk.
16. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.»
17. Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd.»
18. Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt.
19. Så spiste han og kom til krefter.Han ble noen dager hos disiplene i Damaskus,
20. hvor han straks forkynte Jesus i synagogene og sa: «Han er Guds Sønn.»
21. Alle som hørte på, ble forundret og sa: «Er ikke dette han som i Jerusalem ville utrydde alle som påkaller dette navnet? Kom han ikke hit for å føre dem i lenker til overprestene?»
22. Men Saulus fikk stadig større kraft, og jødene i Damaskus ble svar skyldig da han viste klart at Jesus er Messias.
23. En god stund senere la jødene planer om å drepe ham.
24. Saulus fikk høre om denne sammensvergelsen. Døgnet rundt holdt de vakt, også ved byportene, for å få ham drept,
25. men disiplene hans fikk ham ut om natten; de firte ham ned langs muren i en kurv.
26. Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å komme inn blant disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke han var noen disippel.
27. Barnabas tok ham da med seg til apostlene. Han fortalte dem hvordan Saulus på veien hadde sett Herren, som hadde talt til ham, og hvordan han i Damaskus hadde forkynt frimodig i Jesu navn.
28. Etter dette gikk han inn og ut hos dem i Jerusalem og forkynte fritt og åpent i Herrens navn.