43. Nei, dere bar på Moloks telt og guden Refans stjerne, bildene som dere laget for å tilbe dem. Men jeg vil flytte dere bortenfor Babylon.
44. I ørkenen hadde fedrene våre vitnesbyrdets telt, som Moses skulle lage etter det forbildet han fikk se, slik han fikk befaling om fra Gud, som talte til ham.
45. Fedrene våre overtok det, og under Josva førte de det med seg inn i landet de fikk i eie etter de hedningfolkene som Gud drev bort foran dem. Slik var det helt til Davids dager.
46. Han fant nåde hos Gud, og han ba om å få finne en bolig for Jakobs hus.
47. Men det ble Salomo som bygde et hus for Gud.
48. Likevel bor ikke Den høyeste i noe som er bygd av menneskehånd. For slik taler profeten:
49. Himmelen er min trone, og jorden er min fotskammel. Hva slags hus kan dere bygge for meg, sier Herren, eller hvor er stedet der jeg kan hvile?
50. Har ikke min hånd skapt alt dette?
51. Stivnakket er dere, uomskåret både på hjerte og ører! Alltid står dere Den hellige ånd imot, som deres fedre, så også dere.
52. Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som på forhånd forkynte at Den rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham,
53. dere som mottok loven på befaling fra engler, men ikke holdt den.»
54. Da de hørte dette, ble de så rasende at de skar tenner mot ham.
55. Men Stefanus var fylt av Den hellige ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd.
56. Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.»
57. Men da skrek de høyt og holdt seg for ørene, og alle som en stormet de mot ham.
58. De drev ham foran seg og steinet ham utenfor byen. Vitnene la av seg kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus.
59. Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.»
60. Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre, tilregn dem ikke denne synden!» Med disse ordene sovnet han inn.