21. Så ble han satt ut, men faraos datter fant ham og oppdro ham som sin egen sønn.
22. Slik ble Moses opplært i all egyptisk visdom, og han var full av kraft i både ord og handling.
23. Da han hadde fylt førti år, fikk han inderlig lyst til å besøke sine landsmenn, israelittene.
24. Og da han så en som ble mishandlet, kom han mannen til hjelp. Han slo egypteren i hjel, så han som var blitt mishandlet, fikk sin rett.
25. Han trodde at hans landsmenn skulle forstå at Gud ville bruke ham til å redde dem, men de skjønte det ikke.
26. Neste dag støtte han på to menn som sloss. Han prøvde å forlike dem og sa: ‘Dere er jo brødre! Hvordan kan dere gjøre ondt mot hverandre?’
27. Men han som hadde gjort urett mot sin neste, skubbet ham til side og sa: ‘Hvem har satt deg til leder og dommer over oss?
28. Tenker du kanskje å drepe meg slik du drepte egypteren i går?’
29. Disse ordene fikk Moses til å flykte, og han slo seg ned som innflytter i Midjan. Der ble han far til to sønner.
30. Da førti år var gått, viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i flammen fra en brennende tornebusk.
31. Moses så dette synet og undret seg. Da han gikk nærmere for å se etter, lød Herrens røst:
32. ‘Jeg er dine fedres Gud, Abrahams og Isaks og Jakobs Gud.’ Men Moses skalv av redsel og våget ikke å se opp.
33. Da sa Herren til ham: ‘Ta skoene av føttene! For det stedet du står på, er hellig grunn.