9. Da sa Peter til henne: «Hvordan kunne dere bli enige om å sette Herrens Ånd på prøve? Hør skrittene utenfor døren. Nå kommer de som har gravlagt mannen din; de skal bære ut deg også.»
10. Straks ség hun sammen ved føttene hans og døde. De unge mennene kom inn og fant henne død, og de bar henne ut og gravla henne ved siden av mannen.
11. Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt.
12. Ved apostlenes hender ble mange tegn og under gjort i folket. Alle holdt trofast sammen i Salomos søylehall.
13. Ingen andre våget å slå seg sammen med dem, men folket satte dem høyt.
14. Stadig flere trodde på Herren og ble lagt til dem, både menn og kvinner i stort antall.
15. De bar også syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter kunne falle på noen av dem når han gikk forbi.
16. Det kom også mye folk fra byene rundt Jerusalem. De bar med seg syke og folk som var plaget av urene ånder, og alle ble helbredet.
17. Da grep øverstepresten inn, han og alle som var på hans side, nemlig saddukeerpartiet. De ble fylt av brennende harme,
18. pågrep apostlene og kastet dem i byfengselet.
19. Men en engel fra Herren åpnet fengselsportene om natten, førte dem ut og sa:
20. «Gå og still dere opp på tempelplassen, og la folket få høre hele dette budskapet om livet!»
21. Fordi de hadde hørt disse ordene, gikk de til tempelet tidlig neste morgen og underviste.Imens kalte øverstepresten og hans tilhengere sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengselet for å hente apostlene.
22. Men da vaktene kom, fant de dem ikke der. De vendte tilbake og meldte:
23. «Vi fant fengselet forsvarlig stengt, og vokterne sto ved portene. Men da vi låste opp, fant vi ingen der inne.»
24. Denne meldingen gjorde overprestene og sjefen for tempelvakten forvirret, og de undret seg på hva dette kunne være.
25. I det samme kom det en og meldte: «De mennene dere satte i fengsel, står nå på tempelplassen og underviser folket.»
26. Vaktsjefen og vaktene dro da av sted og hentet dem, men uten å bruke makt; de var redde for å bli steinet av folket.
27. De tok apostlene med seg og førte dem fram for Rådet. Og øverstepresten begynte å forhøre dem:
28. «Vi påla dere strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil legge skylden for denne mannens blod over på oss.»