21. Fordi de hadde hørt disse ordene, gikk de til tempelet tidlig neste morgen og underviste.Imens kalte øverstepresten og hans tilhengere sammen Rådet, hele Israels eldsteråd. Så sendte de bud til fengselet for å hente apostlene.
22. Men da vaktene kom, fant de dem ikke der. De vendte tilbake og meldte:
23. «Vi fant fengselet forsvarlig stengt, og vokterne sto ved portene. Men da vi låste opp, fant vi ingen der inne.»
24. Denne meldingen gjorde overprestene og sjefen for tempelvakten forvirret, og de undret seg på hva dette kunne være.
25. I det samme kom det en og meldte: «De mennene dere satte i fengsel, står nå på tempelplassen og underviser folket.»
26. Vaktsjefen og vaktene dro da av sted og hentet dem, men uten å bruke makt; de var redde for å bli steinet av folket.
27. De tok apostlene med seg og førte dem fram for Rådet. Og øverstepresten begynte å forhøre dem:
28. «Vi påla dere strengt at dere ikke skulle undervise i dette navnet. Og nå har dere spredt læren deres over hele Jerusalem og vil legge skylden for denne mannens blod over på oss.»
29. Men Peter og de andre apostlene svarte: «En skal lyde Gud mer enn mennesker.
30. Våre fedres Gud reiste opp Jesus, han som dere hengte på et tre og drepte.
31. Ham har Gud opphøyd og satt ved sin høyre hånd som fyrste og frelser, slik at han kan gi Israel omvendelse og tilgivelse for syndene.
32. Vi er vitner om alt dette, vi og Den hellige ånd som Gud har gitt dem som er lydige mot ham.»
33. Da de hørte det, ble de rasende og bestemte seg for å rydde dem av veien.
34. Men da reiste det seg en mann i Rådet, fariseeren Gamaliel, en lovlærer som hele folket satte høyt. Han befalte dem å føre mennene ut en liten stund
35. og sa: «Israelitter, tenk dere godt om før dere gjør noe med disse mennene.