5. Dagen etter kom jødenes rådsherrer, de eldste og de skriftlærde sammen i Jerusalem.
6. Også øverstepresten Annas var der, og Kaifas, Johannes og Aleksander, sammen med de andre som var i slekt med øversteprestene.
7. De lot apostlene bli ført fram og forhørte dem: «Med hvilken kraft og i hvilket navn har dere gjort dette?»
8. Da ble Peter fylt av Den hellige ånd og svarte dem: «Rådsherrer og eldste i folket!
9. Når vi i dag blir forhørt på grunn av en velgjerning mot en syk mann og blir spurt om hvordan han er blitt helbredet,
10. så skal dere alle, og hele Israels folk, vite dette: Når denne mannen står frisk foran dere, er det ved navnet til Jesus Kristus, nasareeren, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde.
11. Han er steinen som ble vraket av dere bygningsmenn, men som er blitt hjørnestein.
12. Det finnes ikke frelse i noen annen, for under himmelen er det ikke gitt menneskene noe annet navn som vi kan bli frelst ved.»
13. Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus,
14. og da de så mannen som var helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si imot.
15. De sendte dem ut av rådssalen og møttes for å rådslå med hverandre.
16. De sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? De har gjort et åpenlyst under; det er klart for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte for det.
17. Men dette må ikke få lov til å spre seg mer blant folk. Derfor skal vi true dem så de ikke taler til noe menneske mer i dette navnet.»
18. De kalte dem inn igjen og påla dem å holde helt opp med å forkynne og undervise i Jesu navn.
19. Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham.
20. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»
21. Da truet de dem enda mer, men lot dem gå. For de fant ingen mulighet til å straffe dem så lenge hele folket lovpriste Gud for det som var skjedd.