24. Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
25. du lot Den hellige ånd si dette gjennom din tjener David, vår far: Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?
26. Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot Herren og hans Salvede.
27. Ja, i denne byen slo de seg sannelig sammen mot din hellige tjener Jesus, som du salvet. Både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningfolkene og Israels stammer –
28. alle har de gjort det som du ved din hånd og din vilje hadde bestemt skulle skje.
29. Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet.
30. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og under ved navnet til Jesus, din hellige tjener.»
31. Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.
32. Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles.
33. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle.
34. Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene
35. og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte.
36. Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn.