18. De kalte dem inn igjen og påla dem å holde helt opp med å forkynne og undervise i Jesu navn.
19. Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham.
20. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»
21. Da truet de dem enda mer, men lot dem gå. For de fant ingen mulighet til å straffe dem så lenge hele folket lovpriste Gud for det som var skjedd.
22. Mannen som var blitt helbredet ved dette underet, var jo over førti år.
23. Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt.
24. Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
25. du lot Den hellige ånd si dette gjennom din tjener David, vår far: Hvorfor er folkeslag i opprør? Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?
26. Jordens konger reiser seg, fyrstene slår seg sammen mot Herren og hans Salvede.
27. Ja, i denne byen slo de seg sannelig sammen mot din hellige tjener Jesus, som du salvet. Både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningfolkene og Israels stammer –
28. alle har de gjort det som du ved din hånd og din vilje hadde bestemt skulle skje.
29. Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere tale ditt ord med frimodighet.