13. Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus,
14. og da de så mannen som var helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si imot.
15. De sendte dem ut av rådssalen og møttes for å rådslå med hverandre.
16. De sa: «Hva skal vi gjøre med disse menneskene? De har gjort et åpenlyst under; det er klart for alle som bor i Jerusalem, og vi kan ikke nekte for det.
17. Men dette må ikke få lov til å spre seg mer blant folk. Derfor skal vi true dem så de ikke taler til noe menneske mer i dette navnet.»
18. De kalte dem inn igjen og påla dem å holde helt opp med å forkynne og undervise i Jesu navn.
19. Men Peter og Johannes svarte dem: «Døm selv om det er rett i Guds øyne å adlyde dere mer enn ham.
20. Men vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.»
21. Da truet de dem enda mer, men lot dem gå. For de fant ingen mulighet til å straffe dem så lenge hele folket lovpriste Gud for det som var skjedd.
22. Mannen som var blitt helbredet ved dette underet, var jo over førti år.
23. Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt.
24. Da de andre hørte det, ba de til Gud med ett sinn og én stemme og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,