2. Paulus ble kalt fram, og Tertullus begynte sin anklagetale slik:«Takket være deg, høyt ærede Feliks, hersker ro og orden overalt, og dette folket har fått bedre kår på grunn av ditt kloke styre.
3. I dyp takknemlighet erkjenner vi dette alltid og overalt.
4. Jeg skal ikke bry deg lenge, men ber om at du et øyeblikk vil høre på oss med all velvilje.
5. Den mannen der har vist seg å være den rene pest. Han skaper uro blant alle jøder rundt i verden og er leder for nasareersekten.
6. Han har til og med forsøkt å vanhellige tempelet, og det var der vi grep ham. {{Vi ville dømme ham etter vår lov,
7. men da kom kommandanten Lysias til, rev ham med vold og makt ut av hendene våre og førte ham bort
8. og befalte anklagerne å gå til deg.}} Nå kan du selv forhøre ham om alt dette og få klarhet i hva det er vi anklager ham for.»
9. Jødene støttet ham og sa at slik var det.
10. Landshøvdingen ga da tegn til Paulus, som grep ordet og sa:«Jeg vet at du har vært dommer for dette folket i mange år. Derfor forsvarer jeg meg med frimodighet.
11. Du kan lett få bekreftet at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg reiste opp til Jerusalem for å tilbe.
12. Og ingen så meg diskutere med noen eller oppvigle folk, verken i tempelet, i synagogene eller ute i byen.
13. De kan da heller ikke bevise det de anklager meg for.
14. Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene,
15. og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.
16. Derfor bestreber jeg meg på alltid å ha ren samvittighet for Gud og mennesker.
17. Etter mange år kom jeg for å overbringe gaver til de fattige i mitt folk og for å ofre.
18. Da fant de meg på tempelplassen. Jeg hadde latt meg rense, og det var ingen sammenstimling eller uro.
19. Men noen jøder fra Asia så meg, og de burde ha møtt fram for deg med sine anklager mot meg, om de hadde hatt noen.
20. Eller så får disse som er her, si hva de fant meg skyldig i da jeg sto for Rådet.
21. For det kan da vel ikke være den ene setningen jeg ropte da jeg sto foran dem: ‘Det er på grunn av de dødes oppstandelse jeg står anklaget her i dag.’»