25. For David sier om ham: Alltid har jeg Herren for mine øyne, for han er ved min høyre side, jeg skal ikke vakle.
26. Derfor gledet mitt hjerte seg, og min tunge jublet, og selv kroppen skal slå seg til ro med håp.
27. For du skal ikke forlate min sjel i dødsriket og ikke la din hellige se forråtnelse.
28. Du har lært meg å kjenne livets veier, og du skal fylle meg med glede for ditt ansikt.
29. Brødre, la meg tale fritt og åpent til dere om vår stamfar David. Han døde og ble gravlagt, og den dag i dag har vi graven hans hos oss.
30. Men han var en profet og visste at Gud med ed hadde lovet å sette hans livsfrukt på hans trone.
31. Derfor så han inn i fremtiden og talte om at Messias skulle stå opp. Det var han som ikke skulle bli værende i dødsriket, og det var hans kropp som ikke skulle se forråtnelse.
32. Denne Jesus har Gud reist opp, det er vi alle vitner om.
33. Han ble opphøyd til Guds høyre hånd og mottok fra sin Far Den hellige ånd som var lovet oss, og den har han nå øst ut, slik dere ser og hører.
34. For David fór ikke opp til himmelen, han sier jo selv: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd
35. til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.
36. Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.»