7. Dermed gikk han sin vei og tok inn i huset hos en mann ved navn Titius Justus, som dyrket Gud. Huset hans lå rett ved siden av synagogen.
8. Synagogeforstanderen Krispus kom til tro på Herren sammen med alle i sitt hus, og mange andre i Korint som hørte ham, kom til tro og ble døpt.
9. En natt sa Herren til Paulus i et syn: «Vær ikke redd! Du skal ikke tie, men tale.
10. Jeg er med deg, og ingen skal røre deg eller gjøre deg noe vondt, for i denne byen har jeg et tallrikt folk.»
11. Så ble han der halvannet år og lærte dem Guds ord.
12. Mens Gallio var guvernør i Akaia, slo jødene seg sammen mot Paulus og trakk ham for retten.
13. De sa: «Denne mannen overtaler folk til å dyrke Gud på en måte som er i strid med loven.»
14. Paulus fikk ikke åpnet munnen før Gallio sa til jødene: «Hadde det dreid seg om en forbrytelse eller en kjeltringstrek, ville jeg nok tatt opp saken, jøder.
15. Men er det strid om ord og navn og deres egen lov, da får dere ordne opp selv. Jeg vil ikke dømme i slike saker.»
16. Så jaget han dem bort fra retten.
17. Alle grep da fatt i synagogeforstanderen Sostenes og julte ham opp like foran dommersetet. Men Gallio brydde seg ikke det minste om det.
18. Paulus ble der ennå en tid. Så tok han farvel med brødrene og seilte til Syria sammen med Priskilla og Akvilas. I Kenkreæ klippet han håret, for han hadde bundet seg med et løfte.