23. De fikk mange slag og ble satt i fengsel, og fangevokteren fikk ordre om å vokte dem godt.
24. Da han hadde fått denne ordren, kastet han dem i det innerste fangehullet og låste føttene deres fast i blokken.
25. Ved midnattstider holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
26. Plutselig kom det et kraftig jordskjelv, så grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og lenkene løsnet av alle fangene.
27. Fangevokteren fór opp av søvnen og så at fengselsdørene sto åpne. Han grep et sverd og ville drepe seg fordi han trodde fangene var rømt.
28. Men av all sin kraft ropte Paulus til ham: «Ikke gjør deg selv noe vondt! Vi er her alle sammen.»
29. Fangevokteren ba om å få lys, løp inn og falt skjelvende ned for Paulus og Silas.
30. Så førte han dem utenfor og sa: «Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?»
31. De svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.»
32. Og de forkynte Herrens ord for ham og alle i hans hus.
33. I denne sene nattetimen tok han dem med seg og vasket sårene deres, og han ble straks døpt med alle sine.
34. Så tok han dem hjem og ga dem mat, og han gledet seg sammen med hele sitt hus over å ha fått troen på Gud.
35. Da det var blitt dag, sendte dommerne rettsbetjentene av sted med denne ordren: «Løslat mennene!»
36. Fangevokteren meldte fra om dette til Paulus og sa: «Dommerne sender beskjed om at dere skal løslates. Kom nå ut og dra bort med fred!»
37. Men Paulus svarte: «Uten lov og dom er vi blitt pisket offentlig og kastet i fengsel, enda vi er romerske borgere. Og nå skal vi altså sendes bort i all hemmelighet. Nei, takk! De får selv komme og føre oss ut.»
38. Rettsbetjentene brakte dette svaret til dommerne, som ble skremt da de fikk vite at de var romerske borgere.
39. De kom og ba om unnskyldning, fulgte dem ut av fengselet og ba dem reise fra byen.