3. Likevel ble de der en tid og forkynte med frimodig tillit til Herren, som selv vitnet for sitt nådeord ved de tegn og under han lot skje ved deres hender.
4. Befolkningen i byen ble delt i to. Noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5. Da de skjønte at hedningene og jødene med sine ledere hadde satt seg fore å mishandle og steine dem,
6. flyktet de til Lykaonia, til byene Lystra og Derbe og landet der omkring.
7. Der forkynte de evangeliet.
8. I Lystra var det en mann som ikke hadde kraft i føttene. Han hadde vært lam helt fra mors liv og hadde aldri kunnet gå.
9. Denne mannen hørte på da Paulus talte. Paulus så ham rett inn i øynene, og da han skjønte at han hadde tro så han kunne bli helbredet,
10. ropte han: «Reis deg opp og stå på føttene!» Da sprang han opp og gikk omkring.
11. Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss!»
12. Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.
13. Presten ved Zevs-tempelet like utenfor byen kom til byportene med okser og blomsterkranser og ville ofre sammen med folkemengden.