10. ropte han: «Reis deg opp og stå på føttene!» Da sprang han opp og gikk omkring.
11. Folkemassen så hva Paulus hadde gjort, og satte i å rope på lykaonisk: «Gudene er blitt som mennesker og er kommet ned til oss!»
12. Og de kalte Barnabas for Zevs og Paulus for Hermes, siden det var han som førte ordet.
13. Presten ved Zevs-tempelet like utenfor byen kom til byportene med okser og blomsterkranser og ville ofre sammen med folkemengden.
14. Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden
15. og ropte: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Vi forkynner dere evangeliet, at dere må vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem.
16. Han tillot nok i tidligere tider alle folkeslag å gå sine egne veier.
17. Ved sine velgjerninger lot han dem ikke mangle vitnesbyrd om seg. Fra himmelen sendte han dere regn og grøde i rett tid, han har gitt dere føde og fylt hjertene med glede.»