40. Pass dere så ikke det profetene har sagt, skal hende med dere:
41. Se, dere som er fulle av forakt, dere skal undre dere og bli til intet. For en gjerning skal jeg gjøre i deres dager, en gjerning dere ikke ville tro om dere fikk den fortalt.»
42. Da de gikk ut, ble de oppfordret til å tale mer om dette neste sabbat.
43. Og da forsamlingen løste seg opp, var det mange som fulgte dem, både jøder og gudfryktige proselytter. Paulus og Barnabas talte med dem og la dem på hjertet at de måtte holde fast ved Guds nåde.
44. Neste sabbat strømmet nesten hele byen til for å høre Herrens ord.
45. Da jødene så folkemengden, ble de brennende harme, og med hånlige ord motsa de det Paulus forkynte.
46. Paulus og Barnabas sa da rett ut: «Det var nødvendig å forkynne Guds ord til dere først. Men siden dere avviser det og selv ikke finner dere verdige til det evige livet, så går vi nå til hedningene.
47. For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.»
48. Da hedningene hørte dette, gledet de seg og lovpriste Herrens ord, og alle som var bestemt til evig liv, kom til tro.
49. Herrens ord ble spredt over hele området.
50. Men jødene fikk hisset opp de fornemste blant de gudfryktige kvinnene og de fremste mennene i byen, og de fikk i gang en forfølgelse av Paulus og Barnabas, som ble jaget bort fra området.
51. Da ristet de støvet av føttene mot dem og dro til Ikonium.