19. Han utryddet sju folk i Kanaan og lot dem overta landet deres.
20. Det gikk omtrent 450 år. Deretter ga han dem dommere, helt til profeten Samuel.
21. Så ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, og han var konge i førti år.
22. Gud avsatte ham og oppreiste David til konge over dem. Han fikk dette vitnesbyrdet av Gud: ‘Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, en som skal utføre alt det jeg vil.’
23. Av hans etterkommere lot Gud en frelser for Israel stå fram, slik han hadde lovet, og det er Jesus.
24. Før han trådte fram, hadde Johannes forkynt omvendelse og dåp for hele Israels folk.
25. Da Johannes fullførte sitt livsløp, sa han: ‘Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men etter meg kommer det en som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.’
26. Brødre, dere som er av Abrahams ætt, og dere andre blant oss som frykter Gud! Det er til oss ordet om denne frelsen er blitt sendt.
27. For verken de som bor i Jerusalem eller lederne deres forsto hvem han var. De dømte ham og oppfylte dermed profetordene som blir lest opp hver sabbat.
28. De kunne ikke finne noe grunnlag for dødsdom, men likevel ba de Pilatus om å henrette ham.
29. Og da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav.
30. Men Gud reiste ham opp fra de døde,
31. og han viste seg i mange dager for dem som hadde fulgt ham fra Galilea opp til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket.
32. Og nå forkynner vi det gode budskapet for dere, at det løftet som ble gitt til fedrene,
33. det har Gud oppfylt for oss som er barna deres, da han reiste opp Jesus. Slik står det også skrevet i andre salme: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.
34. Men at han reiste ham opp fra de døde så han aldri skal gå til grunne, det har han sagt slik: Jeg vil la dere få løftene til David, de som står fast.
35. Og et annet sted sier han: Du skal ikke la din Hellige se forråtnelse.
36. David var en tjener for Guds plan i sin levetid. Så døde han og ble forent med sine fedre, og han så forråtnelse.
37. Men han som Gud reiste opp, så ikke forråtnelse.
38. Og nå skal dere vite, brødre, at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for,
39. det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham.