17. Han som er Gud for vårt folk Israel, utvalgte våre fedre. Han gjorde dem til et stort folk da de levde som innflyttere i Egypt, og med løftet arm førte han dem ut derfra.
18. I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
19. Han utryddet sju folk i Kanaan og lot dem overta landet deres.
20. Det gikk omtrent 450 år. Deretter ga han dem dommere, helt til profeten Samuel.
21. Så ba de om en konge, og Gud ga dem Saul, sønn av Kisj, en mann av Benjamins stamme, og han var konge i førti år.
22. Gud avsatte ham og oppreiste David til konge over dem. Han fikk dette vitnesbyrdet av Gud: ‘Jeg har funnet David, Isais sønn, en mann etter mitt hjerte, en som skal utføre alt det jeg vil.’
23. Av hans etterkommere lot Gud en frelser for Israel stå fram, slik han hadde lovet, og det er Jesus.
24. Før han trådte fram, hadde Johannes forkynt omvendelse og dåp for hele Israels folk.
25. Da Johannes fullførte sitt livsløp, sa han: ‘Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men etter meg kommer det en som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.’
26. Brødre, dere som er av Abrahams ætt, og dere andre blant oss som frykter Gud! Det er til oss ordet om denne frelsen er blitt sendt.
27. For verken de som bor i Jerusalem eller lederne deres forsto hvem han var. De dømte ham og oppfylte dermed profetordene som blir lest opp hver sabbat.
28. De kunne ikke finne noe grunnlag for dødsdom, men likevel ba de Pilatus om å henrette ham.
29. Og da de hadde fullført alt som står skrevet om ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav.
30. Men Gud reiste ham opp fra de døde,