13. Han banket på ytterdøren, og en tjenestejente som het Rode, kom for å lukke opp.
14. Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor.
15. «Du er fra sans og samling!» sa de til henne. Men da hun holdt på sitt, sa de: «Det må være engelen hans.»
16. Imens fortsatte Peter å banke. Da de åpnet og så ham, ble de ute av seg av undring.
17. Han gjorde tegn med hånden at de skulle være stille, og fortalte hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene.» Så forlot han dem og dro til et annet sted.
18. Tidlig om morgenen ble det stort oppstyr blant soldatene: Hva hadde hendt med Peter?
19. Herodes ettersøkte ham, og da han ikke ble funnet, forhørte han vaktpostene og befalte at de skulle føres bort og henrettes. Selv dro han fra Judea og ned til Cæsarea for å være der.
20. Herodes hadde lenge ligget i bitter strid med innbyggerne i Tyros og Sidon. Nå ble folket der enige om å vende seg til ham. Da de hadde fått Blastos, kammerherren hos kongen, på sin side, ba de om fred, for landet deres var avhengig av forsyninger fra landområdet til kongen.
21. På den fastsatte dagen tok Herodes på seg sitt kongelige skrud, satte seg på kongetribunen og talte til dem.
22. Folket ropte da til ham: «Her taler en gud, ikke et menneske!»