3. For vel går vi fram på menneskelig vis, men vi kjemper ikke med menneskelige midler.
4. Våre våpen er ikke fra mennesker, men har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. Vi river ned tankebygninger
5. og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus.
6. Og når dere har nådd fram til full lydighet, står vi klar til å straffe enhver ulydighet.
7. Ha dette klart for dere! Den som for egen del er overbevist om at han tilhører Kristus, bør tenke over dette en gang til med seg selv. For også vi tilhører Kristus, like mye som han.
8. Jeg kunne ha skrytt enda mer av den fullmakt Herren har gitt oss – fullmakt til å bygge opp, ikke til å rive dere ned. Og det ville jeg ikke ha skammet meg over.
9. For jeg har jo ikke skrevet brev for å skremme dere.
10. «Brevene er myndige og sterke», sier noen, «men når han kommer selv, er han spak, og det han sier, er lite å bry seg om.»
11. Den som mener det, skal merke seg dette: Det er ingen forskjell på det jeg gjør når jeg er hos dere, og det jeg sier i mine brev når jeg er borte.
12. Vi våger ikke å regne oss blant visse andre som gir seg selv anbefaling, eller å sammenligne oss med dem. Når de bruker seg selv som målestokk og sammenligner seg med seg selv, viser de sin uforstand.
13. Vi vil ikke skryte uten mål og grenser, men bruker som målestokk det målet Gud har satt for oss: at vi skulle nå fram også til dere.
14. Vi strekker oss ikke lenger enn vi kan rekke, som om vi aldri hadde nådd fram til dere. Men nå har vi altså nådd dere med Kristi evangelium.