21. Da Herren hørte det, ble han harm.En ild brøt ut mot Jakob,vrede reiste seg mot Israel
22. fordi de ikke stolte på Gudog satte sin lit til hans frelse.
23. Han befalte skyene i det høyeog åpnet himmelens dører,
24. han lot manna regne over dem til føde,han ga dem korn fra himmelen.
25. Englebrød fikk menneskene spise.Gud sendte mat, og de ble mette.
26. Han lot østavinden fare ut fra himmelen,førte sønnavinden fram ved sin makt.
27. Han lot kjøtt regne ned over dem som støv,fugler så mange som havets sand.
28. Midt i leiren lot han dem falle,rundt omkring teltene.
29. De spiste seg mer enn mette,han ga dem alt de hadde lyst på.
30. Men før de hadde snudd seg bort fra det,mens de fortsatt hadde mat i munnen,
31. da reiste Guds vrede seg mot dem.De kraftigste blant dem drepte han,Israels unge menn tvang han i kne.
32. Likevel fortsatte de å syndeog stolte ikke på hans underfulle verk.
33. Så lot han deres dager ende i et pust,deres leveår i redsel.