2. Tenk på flokken du vant deg i gammel tid,din egen stamme som du fridde ut,Sion-fjellet hvor du slo deg ned.
3. Gå opp til ruinen som ligger knust for alltid!I helligdommen har fienden ødelagt alt.
4. Motstanderne brølte der du samler ditt folk.Sine egne hærmerker satte de opp.
5. Det var som når økser løftes i tykke skogen.
6. Slik slo de i stykker alt det utskårnemed øks og med brekkstang.
7. De satte ild på din helligdom,de vanhelliget og rev nedstedet hvor navnet ditt bor.
8. De tenkte: «Vi legger dem under oss!»De brente alle Guds samlingssteder i landet.
9. Vi ser ikke våre egne merker.Profeter finnes ikke lenger.Ingen hos oss vethvor lenge dette skal vare.
10. Hvor lenge, Gud, skal fienden spotte?Skal motstanderen forakte ditt navn for alltid?
11. Hvorfor holder du din høyre hånd tilbake?Løft hånden fra fangetog gjør slutt på dette!
12. Men Gud, min konge fra gammel tid,du som gjør frelsesverk på jorden,
13. du kløvde havet med din maktog knuste uhyrenes hoder i vannet.
14. Du slo i stykker Leviatans hoderog ga ham til føde for folket i ørkenen.
15. Du brøt vei for kilder og bekker,du tørket ut mektige elver.