14. som for en venn eller bror.Lik en som sørger over sin mor,gikk jeg nedbøyd i svarte klær.
15. Men når jeg snubler,blir de glade og samler seg.De samler seg mot meg, de slåruten at jeg vet om det,de river og sliter uten stans.
16. Ugudelige som de er,spotter og håner de,de skjærer tenner mot meg.
17. Herre, hvor lenge vil du se på?Berg mitt liv fra deres herjinger,det eneste jeg har, fra løvene!
18. Jeg vil prise deg i den store forsamlingen,i folkemengden vil jeg love deg.
19. La ikke mine svikefulle fienderglede seg over meg!De som hater meg uten grunn,skal ikke få sende meg hånlige blikk.
20. For de taler ikke vennlig,men tenker ut svikefulle planermot de stille i landet.
21. De sperrer opp munnen mot megog ler hånlig: «Vi har sett det med egne øyne!»
22. Du ser det, Herre. Vær ikke taus!Herre, vær ikke langt borte fra meg!
23. Våkn opp og hjelp meg til min rett,min Gud og Herre, før min sak!
24. Døm meg etter din rettferdighet, Herre, min Gud.La dem ikke glede seg over meg!