14. som for en venn eller bror.Lik en som sørger over sin mor,gikk jeg nedbøyd i svarte klær.
15. Men når jeg snubler,blir de glade og samler seg.De samler seg mot meg, de slåruten at jeg vet om det,de river og sliter uten stans.
16. Ugudelige som de er,spotter og håner de,de skjærer tenner mot meg.
17. Herre, hvor lenge vil du se på?Berg mitt liv fra deres herjinger,det eneste jeg har, fra løvene!
18. Jeg vil prise deg i den store forsamlingen,i folkemengden vil jeg love deg.