6. Et øyeblikk varer hans vrede,hele livet varer hans nåde.Om kvelden kommer gråt som gjest,om morgenen blir det frydesang.
7. Jeg kjente meg trygg og sa:«Aldri skal jeg vakle!»
8. Herre, i din velviljesatte du meg på fast fjell;men så skjulte du ditt ansikt,jeg ble grepet av redsel.
9. Til deg, Herre, ropte jeg,jeg ba til Herren om nåde:
10. «Hva tjener det til at blodet renner,at jeg går i graven?Kan vel støvet prise deg?Kan det forkynne din troskap?
11. Hør meg, Herre,vær meg nådig! Herre, vær min hjelp!»
12. Du vendte min dødsklage til dans,du tok sekkestrien av megog kledde meg i glede.