12. Han gjorde mørket til sitt skjulested,et telt av svarte, regntunge skyer.
13. Fra stråleglansen foran ham fór hagl,fra skyene kom glødende kull.
14. Herren tordnet i himmelen,Den høyeste lot røsten lyde.Hagl og glødende kull!
15. Han skjøt sine piler og spredte dem,han skremte dem med lyn.
16. Havbunnens renner kom til syne,og jordens grunnvoller ble blottlagtda du truet, Herre,da du fnyste av vrede.
17. Han rakte ut hånden fra det høye og grep meg,dro meg opp av veldige vann.
18. Han berget meg fra min mektige fiendeda de som hatet meg, var for sterke.