26. De steg mot himmelen, de sank i dypet.De mistet motet i nøden,
27. de tumlet og ravet som drukne,det de kunne, var til ingen nytte.
28. Da ropte de til Herren i sin nød,og han førte dem ut av trengslene.
29. Han fikk stormen til å stilne,og bølgene la seg.
30. Da det stilnet, ble de glade.Han førte dem i havn der de ville.
31. De skal prise Herren for hans miskunn,for hans undergjerninger mot mennesket.
32. De skal opphøye ham når folket samles,prise ham i kretsen av de eldste.
33. Han gjorde elver til ørken,vannrike kilder til tørstende land
34. og fruktbar jord til salt,for de som bodde der, var onde.
35. Han gjorde ørken til innsjø,tørt land til vannrike kilder.
36. Der lot han de sultne slå seg ned,de grunnla en by der de kunne bo.
37. De sådde åkrene til og plantet vinmarkersom bar fram grøde de kunne høste.
38. Han velsignet dem, og de ble tallrike,han lot dem ikke mangle fe.
39. Siden ble de få,de ble tynget nedav undertrykkelse, ulykke og sorg.