8. Men han frelste dem for sitt navns skyldfor at de skulle kjenne hans kraft.
9. Han truet Sivsjøen, og den tørket inn,han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
10. Han frelste dem fra hatets hånd,fra fiendehånd fridde han dem.
11. Motstanderne ble dekket av vannet,ingen kom fra det med livet.
12. Da stolte de på hans ordog sang lovsang for ham.
13. Snart glemte de det han hadde gjort,og ventet ikke mer på råd fra ham.
14. De ble griske og grådige i ørkenen,i ødemarken satte de Gud på prøve.
15. Da ga han dem det de krevde,men sendte sykdom som tæret dem bort.
16. De ble misunnelige på Moses der i leirenog på Aron, Herrens hellige.
17. Jorden åpnet seg og slukte Datan,den lukket seg over Abirams følge.
18. Da brøt det ut ild blant dem,og flammen brente opp de skyldige.
19. Ved Horeb laget de en kalvog bøyde seg for det støpte bildet.
20. De byttet bort sin æremot et bilde av en okse som eter gress.
21. De glemte Gud som frelste dem,som gjorde storverk i Egypt.
22. Han gjorde under i Hams landog skremmende gjerninger ved Sivsjøen.
23. Han sa at han ville utrydde dem,men Moses, hans utvalgte, la seg imellomog stagget hans ødeleggende harme.
24. De vraket det herlige landetog stolte ikke på hans ord.