4. Herre, husk meg i din nåde mot ditt folk,kom til meg med din frelse!
5. Da kan jeg se hvor godt det går dine utvalgte,få del i ditt folks gledeog prise meg lykkelig sammen med dine.
6. Vi har syndet slik våre fedre gjorde,vi har handlet ille og gjort urett.
7. Våre fedre i Egypt tenkte ikke på dine under,de husket ikke din store miskunn.Ved sjøen var de trassige, ved Sivsjøen.
8. Men han frelste dem for sitt navns skyldfor at de skulle kjenne hans kraft.
9. Han truet Sivsjøen, og den tørket inn,han førte dem gjennom dypet som gjennom en ørken.
10. Han frelste dem fra hatets hånd,fra fiendehånd fridde han dem.
11. Motstanderne ble dekket av vannet,ingen kom fra det med livet.
12. Da stolte de på hans ordog sang lovsang for ham.
13. Snart glemte de det han hadde gjort,og ventet ikke mer på råd fra ham.
14. De ble griske og grådige i ørkenen,i ødemarken satte de Gud på prøve.