32. De gjorde ham harm ved Meriba-kilden,og Moses måtte lide for deres skyld.
33. De gjorde ham bitterså han talte uten å tenke.
34. De utryddet ikke folkeneslik Herren hadde sagt,
35. men blandet seg med andre folkeslagog lærte å gjøre som de.
36. De dyrket gudebilder,det ble en snare for dem.
37. De ofret sine sønner og døtretil de onde åndene.
38. De øste ut uskyldig blod,blodet av sønner og døtresom de ofret til gudebildene i Kanaan.Og landet ble vanhelliget av blodet.
39. De ble urene gjennom sine handlinger,med alt de gjorde, drev de hor.
40. Da flammet Herrens vrede opp mot folket,han hadde avsky for dem som hørte ham til.
41. Han ga dem i hendene på andre folkeslag,de som hatet dem, ble deres herrer.
42. De ble undertrykt av fienderog måtte bøye seg under deres hånd.
43. Mange ganger fridde han dem ut,likevel trosset de ham med sine planerog gikk under i synd.
44. Men han så til dem i nødenda han hørte dem rope.
45. Han husket pakten med demog viste medynk i sin store kjærlighet.
46. Så lot han dem finne barmhjertighethos alle som holdt dem som fanger.
47. Frels oss, Herre, vår Gud,sank oss inn fra folkeneså vi kan prise ditt hellige navnog uredde lovsynge deg.
48. Velsignet er Herren, Israels Gud,fra evighet til evighet!Og hele folket skal si: Amen!Halleluja!